Historien om redningsskøyta RS32 Kragerø

Av Per Krogsrud, Trond Stensvold og Harald Bothner.

Med fru Marie Schrøder i spissen klarte damene i «Redningen» i Kragerø å samle inn mesteparten av midlene som skulle til for å få bygget en ny redningsskøyte.

Den ble bygget i Risør og sjøsatt i 1920. Som en heder til damene i «Redningen» fikk redningsskøyta navnet RS 32 Kragerø, og prisen var hele 45.110 kroner og 10 øre.

Redningsselskapet blir til

Oscar Tybring ble født 19.mai 1847 i Selbu. Han utdannet seg til lege. I 1882 arbeidet han som skipslege og ble vitne til et dramatisk skipsforlis utenfor Smøla, hvor mange sjøfolk omkom. Hendelsen førte til at han tok initiativ til dannelsen av et norsk redningsvesen. Denne oppgaven skulle vise seg å by på motstand. Motstanden lå merkelig nok hos fiskere og fangstfolkene selv.

At sjøfolk mente de ikke trengte et redningsvesen er jo forunderlig, og dette var ganske sikkert forbundet med stolthet. Var det noe fornedrende i å bli reddet? Eller å ha kommet i nød og livsfare? Var det tegn på udugelighet? Vel vi kan spekulere, men kanskje noe i det!

Redningsvesenet var pliktig å spørre sjøfolk som ble reddet om man kunne loggføre at vedkommende ble reddet fra «den visse død». Mange vegret seg imidlertid for å gi den karakteristikken på redningsdådene.

Men Oscar Tybring gav seg ikke. Hvem skulle han henvende seg til for å få oppslutning rundt saken? Mange mente det ikke var mulig å etablere et operativt redningsvesen langs Norges kyst med sine mange fjorder og vanskelige skjærgård. Men etter hvert kom han på den geniale ideen om å henvende seg til kvinnene. De som var gift med sjøfolka og fiskerne. Da ble det fart i sakene! Kvinnene ville ikke miste sine menn på havet, og 7. juli 1891 ble Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning stiftet.

Colin Archer starter med konstruksjon av redningsskøyter

Skipskonstruktør Colin Archer (som for øvrig ble gift med kragerøjenta Karen Sophie Wiborg) var med i prosjektet allerede i 1887. Det var naturlig at han fikk jobben med å konstruere første generasjon redningsskøyter. Colin Archer var en del av «Christiania-fiffen». Han var venn med Johan Anker, som på sin side bygget yachter til både Kongelige og storkarer rundt om i verden.

Colin Archer reiste rundt det ganske land for å studere båttypene som ble brukt langs Norges langstrakte kyst. Han oppdaget at båtene hadde forskjellig konstruksjon etter hvilket hav de var bygget for å seile på. Hvordan var bølgene og værutfordringene? Spesielt besøkte han områdene rundt Risør med sine mange båtbyggerier. Han fikk nok mange gode råd og innspill av de dyktige båtbyggerne i distriktet. Resultatet ble at losbåtene nok ble en hovedsatsing. De var dekkede, manøvreringsdyktige fartøyer.

«Langesund» het den første Redningsskøyta som ble sjøsatt. Den hadde bare én mast, men den neste skøyta fikk to master og ble døpt «Colin Archer». Etter hvert så byttet «Langesund» og «Colin Archer» plass. «Colin Archer» ble nr. 1 og «Langesund» ble nr. 2. Slik fikk Redningsskøytene nummer etter hvert som skøytene ble bygget og sjøsatt.

Damenes viktige innsats i Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning

Kvinnenes innsats var uvurderlig for NSSR.

Kragerø skal ha vært den første byen i landet hvor redningsselskapet hadde sin egen kvinneforening. Den ble stiftet i 1891 av fru Marie Schrøder som i alle år arbeidet for saken med utrettelig energi.

I 1919 hadde kvinneforeningen i Kragerø klart å samle inn så mye penger at Redningsskøyte Nr. 32 kunne bygges. Handelsmann Paulsen fra Bergen skjøt inn en tredjedel og redningsskøyte Nr. 32 ble ferdigbygget og sjøsatt fra Lindstøls Båtbyggeri i Risør i 1920. Bygget etter Colin Archer tegninger og spesifikasjoner.

Navnet på skøyta ble «Kragerø». Ikke så merkelig når man tenker på den formidable innsatsen kvinnene i Kragerødistriktet hadde utført. For å hedre innsatsen var dette en flott gest.

I dag ville det koste mange millioner å bygge en tilsvarende skøyte. Kvinnene i Kragerø hadde i 1920 all grunn til å føle stolthet. Deres innsats med kakelotteri, hekling, strikking og baking, gav betydelige resultater.

RS 32 Kragerø var aldri stasjonert i Kragerø

Redningsskøyta «Kragerø» ble stasjonert forskjellige steder langs vår kyst. Den tjenestegjorde i Finnmark i 20 år, med Honningsvåg som stasjoneringssted. Det var naturlig, da finnmarkskysten er særdeles værutsatt og hadde mange fiskefartøyer.

Under krigen gikk hun i «kystfart» mellom Norge og Sverige med flyktninger. En fisker ved navn Tindlund fra Fredrikstad fortalte om en dag han fisket i nærheten av Strømstad. Han meldte at han var i havsnød. RS32 Kragerø var stasjonert ved Skjærhalden og rykket ut. Den dro ut for å «berge» snekka, men under dekk på redningsskøyta lå det flyktninger som måtte komme seg ut av Norge for ikke å bli tatt av tyskerne. Da RS32 Kragerø kom fram til «havaristen» lå den så nærme svenskekysten at flyktningene med letthet kunne ilandsettes på nøytral grunn, hvorpå snekka etter endt oppdrag kunne tas på slep tilbake til Fredrikstad og erklæres som reddet.

Etter krigen tjenestegjorde «Kragerø» også som minesveiper!

I løpet av de 40 årene RS32 Kragerø var virksom som redningsskøyte reddet mannskapene 37 mennesker «fra den visse død», og ga bistand til 1.275 fartøyer.

Fra seil til motor

I 1934 fikk RS32 «Kragerø» sin første motor. Da ble det installert en en-sylindret semidiesel. I loggboka kan man lese: «Vi nærmet oss havn med to fembøringer på slep. Sørvestlig frisk bris. Vi slo av motoren og seilte inn for å komme trygt i havn.»

I den første tiden kunne motorene svikte, og sjøfolka var mer erfarne med seil og vind, enn med mekanikk. De hadde lært seg naturens lunefulle spill, var på lag med naturkreftene og brukte disse til sin fordel og hjelp.

Etter tjeneste i Redningsselskapet, ble skøyta solgt og seilt til USA.

RS32 Kragerø ble utrangert i 1960. Ingen viste særlig interessere for skøyta til tross for at den var i god stand. Men det viste seg at også båtentusiaster i utlandet hadde hørt om Colin Archer og disse fartøyenes utrolige sjøegenskaper. Flere av Colin Archers skøyter ble solgt utenlands. RS 32 Kragerø ble kjøpt av Mr. Glizner, en jernvarehandler fra San Diego. Mr. Glizner seilte henne hjem til USA. Relativt kort tid etter ankomst til Statene ble hun solgt videre til en flykaptein fra San Francisco.

Flykapteinen hadde alliert seg Mario Silveira, en båtbygger fra Azorene. Mario arvet «Kragerø» av enka, da flykapteinen døde. Da hadde Mario gjennom flere år skiftet en del bordganger og stevnen. Men Mario trengte penger til en kostbar hofteoperasjon, og måtte derfor selge RS32 Kragerø.

Redningsskøyta Kragerø til salgs i USA!

Olav Bjørshol hadde en nabo som var ansatt i SAS og fartet verden rundt. Naboen fikk en mail fra en venn i Canada med kopi av en annonse fra et amerikanske seilerblad. Annonsen fortalte at den norske Redningsskøyta ved navn «Kragerø» var til salgs. Han viste annonsen til Olav Bjørshol som kunne fortelle ham at nettopp en slik redningsskøyte var hans store drøm.

Tre dager senere satt Bjørshol på flyet til Seattle sammen med sin yngste sønn. De fikk satt båten på slipp og fant at den var i brukbar stand. Prisen var 55.000 dollar. Etter en tur hjem til Norge igjen med salg av sin egen seilbåt «Katriona», hadde Olav Bjørshol tilstrekkelig midler til å kunne kjøpe RS32 Kragerø.  Og i 1996 kom omsider skøyta tilbake til Norge.

Skifte av en bordgang ble til to års jobb og full restaurering.

Under trebåtfestivalen i Risør i 1999 tok Olav Bjørshol kontakt med Klaus og Petter Raahauge ved Moen Båtbyggeri. Det som skulle være utskifting av øvre bordgang og kanskje et par spantetopper, endte med at alt – helt ned til vannlinjen, ble revet og gjenoppbygget! Bjørshol deltok i arbeidet som tok to år.

På Redningsselskapets dag 7. juni 2002, ble «Kragerø» atter sjøsatt. Direktøren for Redningsselskapets Museum i Horten, Per Rasmussen, var til stede og ønsket redningsskøyta hell og lykke med videre seilaser. Bjørshol brukte RS32 Kragerø i sitt forebyggende arbeid med ungdom helt fram til 2017.

RS32 Kragerø til Kragerø

Etter hvert ble det stadig færre som var i stand til å ivareta og drifte et slikt fartøy. Bjørshol hadde sett hvordan Risør II ble tatt vare på i Risør, og tenkte at noen i Kragerø kanskje hadde interesse for å få til noe tilsvarende med RS32 Kragerø. Han tok kontakt med Per Krogsrud, som den gang var næringssjef i kommunen, og sammen gjorde de forsøk på å vekke interesse for kjøp og drift av skøyta.

Det var ikke så enkelt som de håpet, viste det seg. Etter to år måtte Olav Bjørshol innse at han ikke kunne vente lenger på responsen i Kragerø. Ekteparet Kathinka Gyllenhammar og Knut Nilsen overtok skøyta i 2017.

De tok godt vare på fartøyet, og dro blant annet på «pilegrimstur» til Finnmark i 2020 – det året RS32 Kragerø rundet 100 år.

Våren 2023 tok Olav Bjørshol på ny kontakt med Krogsrud og fortalte at båten igjen var til salgs, og at

RS32 Kragerø nå var annonsert for salg på Finn.no

Foreningen RS32 Kragerø blir til

Representanter fra Kragerø Kystlag og 1.Sannidal speidergruppe så på mulighetene til å finansiere et kjøp av RS32 Kragerø, og til å få organisert entusiaster til å være med å jobbe for finansieringen av skøyta. Det ble skrevet og sendt en rekke søknader til ulike stiftelser, samt at Per Krogsrud, Trond Stensvold og Harald Bothner ba om et møte med direktør Jon Guste Pedersen i Sparebankstiftelsen Skagerrak.

Etter flere møter om formaliteter rundt et mulig samarbeid med Skagerrakstiftelsen, kom Guste Pedersen i stiftelsen tilbake med et flott tilbud. Han hadde invitert seg selv til et møte interimsstyret hadde i februar 2024, hvor han slapp en virkelig bombe. Vi trodde nesten ikke våre egne ører! Styret i Sparebankstiftelsen Skagerrak – Bamble og Kragerø – hadde besluttet at de ville kjøpe redningsskøyta. Grunnlaget for beslutningen var blant annet intensjonene Interimsstyret hadde om at den gamle redningsskøyta skulle benyttes på en måte som vil være til glede for mange brukergrupper i hele Kragerø.

Forutsetningen var at det frivillige foreningslivet kunne ta på seg årlig vedlikehold, og organisere bruken av skøyta. Jeppe Jul Nielsen fra Risør, en av landets mest kompetente for denne båttypen, bisto og reiste til Fredrikstad i mars 2024 for å sjekke båtens tekniske kvaliteter. Jeppe skrev en utførlig rapport over skøytas tilstand. Med utgangspunkt i denne fikk Skagerrakstiftelsen en avtale med selgerne, Kathinka Gyllenhammar og Knut Nilsen, om kjøpesummen, og sammen undertegnet de kontrakten.

Stiftelsen skriver på sin egen nettside:
«Bak Foreningen RS32 står det mange personer med gode  intensjoner om å videreføre kunnskap, historie og tradisjon som er dypt forankret i den Norske Folkesjel.

Vi gleder oss stort til å få skøyta, med mye norsk historie i bagasjen, «hjem til Kragerø» og håper mange får glede av å være ute på sjøen. Skøyta skal brukes som verktøy til barn- og ungdomsarbeid og voksenaktiviteter, enten det er for å lære om seiling og sikkerhet til sjøs eller for å oppleve naturen og fokus på sosiale aktiviteter.

Vi oppfordrer alle til å melde seg inn i Foreningen RS32 Kragerø.»

Den 12. juni ble «Foreningen RS32 Kragerø» formelt stiftet, og dette styret ble valgt:

Trond Stensvold, leder

Per Krogsrud, nestleder

Harald Bothner, sekretær

Per Morten Aabøe

Harald Nilsen

Ove Jensen

Vararepresentanter: Ingvard Øyen, Kristin Bredsand Torsdal og Erling Laland.

Jon Guste-Pedersen deltar på styremøtene etter behov, som eier-representant.

Jorun Nygård er kasserer.

RS32 Kragerø hentes hjem til Kragerø

Fredag 14. juni reiste et flott og spent mannskap med minibuss til Fredrikstad og Isegran Fartøyvernsenter. Der ble skøyta overtatt og seilt til Stavern fredag ettermiddag og kveld. Lørdag 15. juni gikk turen videre, først innom Jomfruland, og så inn Kragerøfjorden i et skikkelig ruskevær. Ordfører Charlotte Therkelsen og varaordfører Jonas Nilsen kom om bord på turen inn til byen. Batterikomiteen salutterte med kanonene fra Gunnarsholmen, og det ble en fin høytidelighet på brygga etter RS32 Kragerø var vel fortøyd ved Pir 1 – ved siden av Redningsskøyta UNI Kragerø.

Blant de frammøtte var Olav Bjørshol til stede og holdt en rørende tale. Det var jo han som hadde «reddet» RS32 Kragerø fra forfall i Amerika og fått henne hjem til Norge. Og sto for den omfattende restaureringen av skøyta fram til år 2002.

Sommersesongen 2024

For Foreningen RS32 Kragerø var det viktigste denne første sommeren å nå ut med informasjon til Kragerøs befolkning om denne nye muligheten til å få naturopplevelser, nye venner, seiltrening og perspektiv på Kragerøs maritime historikk.

Styret i foreningen og Skageraksstiftelsens målsetting er å etablere en større og bredere gruppe som bl.a. kan få erfaring med og opplæring i å seile et slikt historisk fartøy som det RS32 Kragerø i virkeligheten er, og også det å drifte og vedlikeholde skøyta. Det må mange ildsjeler for til å få til en god drift av RS32.

Allerede 16. og 18. juni ble det arrangert 4 fine halvdags seilkurs med til sammen 44 deltakere, både barn og voksne. Den 18. juni var også Jeppe Jul-Nielsen, en av Norges fremste gaffelrigg-seilere, med som kursinstruktør. Veldig nyttig.

Ut over sommeren og høsten ble det mange fine turer, spesielt for barn og unge, blant annet:

24. til 27. juni: Deltok på 1.Sannidal speidergruppes sommerleir på Jomfruland. I løpet av disse fire dagene var 51 speidere med på en eller flere turer med RS32 Kragerø.

24. juli: Medlemstur. Dagstur med god mannskaps-seiltrening.

5. august: PR-tur med besøk av speidergruppe fra Danmark. 15 speidere, pluss 5 mannskap.

6. og 7. august: 2-dagers sjøspeidertur. Overnatting ved Håøya, sammen med sjøspeiderne fra Langesund Sjø, og samseiling med disse tilbake til Nessundholmen, til sjøspeidertreff med til sammen 14 seilbåter i forskjellige størrelser.

7. til 10. august: Trebåtfestival i Risør, med bl.a. regatta for gaffelriggede skøyter, der bl.a. 5 veteran-redningsskøyter deltok; RS32 Kragerø, RS1 Colin Archer, RS5 Liv, RS28 Sandefjord og RS30 Risør II.

24.august: Jomfrulandstur med ungdommer fra Kragerø Menighet, 8 ungdommer og mannskap på 6.

6. september: Seiltur med elever fra Sannidal ungdomsskole, 9 elever og mannskap på 5.

25. til 29. september: Kanskje sesongens høydepunkt: Gaffelriggseminar ved Fredrikstad. 8 deltakere fra Kragerø. Dette var flotte dager sammen med ivrige skøyteseilere. Flere interessante foredrag, og veldig nyttige turer med seiltrening med veileder. Man byttet halve mannskap med andre båter, og fikk på den måten lært mye av hverandre.

September for øvrig: Flere seilturer med speidergrupper fra 1.Sannidal speidergruppe.

Litt statistikk fra loggboka:

30 korte eller lengre turer, (der f.eks. en to-dagerstur blir regnet som 2 turer).

178 forskjellige personer har vært med på en eller flere turer.

114 barn har vært med på tur. (Her kan noen av barna være samme person på flere turer).

1751 timer er det sammenlagte resultatet av «persontimer», dvs. ett årsverk sammenlagt ombord.

Foreningsmedlemmer

Styret RS32 Kragerø har tilskrevet lag og foreninger i Kragerø og anmodet dem å tegne kollektivt medlemskap i foreningen. Til nå har 15 forskjellige foreninger, pluss enkeltpersoner, tegnet medlemskap. Dette betyr jo at intensjonen om at skøyta skal være til glede for alle i Kragerø allerede langt på vei er gjennomført. RS32 Kragerø er nå disponibel for foreningsmedlemmene.

Vinteropplag første vinter.

Etter å ha vurdert forskjellige alternativer landet foreningen på et flott tilbud fra «Sør-Smolt» om å ligge ved brygga ved den gamle Kjettingfabrikken på Helle. Der har de et lite kraftverk, som gir jevnt tilsig av ferskvann, og med det god bevegelse i vannet og dermed håp om små is-problemer.
Det ble kjøpt inn en brukt 20 fots kontainer til vinterlagring av seil og utstyr. Kontaineren ble plassert i nærheten av skøyta og innredet på dugnad. RS 32 Kragerø fikk overbygg med presenning, og til sammen 297 dugnadstimer har blitt loggført.
RS32 Kragerøs første sesong i Kragerø var gjennomført.